rot
Norsk rediger
Substantiv rediger
rot m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (botanikk) Den delen av en plante som er under bakken, fungerer blant annet som feste til bakken, samt planta kan ta opp vann og næringsstoffer via denne.
- (matematikk) kvadratroten eller n-te-roten av et tall; et tall b som multiplisert med seg selv n ganger gir tallet a.
- (matematikk) løsning på en ligning
- (lingvistikk) Den minste delen man kan dele et ord i, er gjerne opphav til flere beslektede ord.
- Bakgrunnen for noe, der man kan følge (historiske) spor bakover som har ført til den aktuelle situasjonen.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (uregelmessig) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
rot | roten | røtter | røttene | (bokmål/riksmål) |
rot | rota | røtter | røttene | (bokmål/riksmål) |
ei rot | rota | røter | røtene | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
Del av plante som er under jorden
Substantiv 2 rediger
rot n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Generell uorden, at noe er uten system.
Etymologi rediger
Av rote.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) rot | rotet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Beslektede termer rediger
Oversettelser rediger
Uorden
Engelsk rediger
Substantiv rediger
rot (tellelig og utellelig; flertall rots)
Uttale rediger
Verb rediger
rot (tredje person entall presens rots, presens partisipp rotting, preteritum og perfektum partisipp rotted)
Beslektede termer rediger
Tysk rediger
Adjektiv rediger
rot (komparativ röter, superlativ am rötesten) rot (komparativ roter, superlativ am rotesten)
- (farge) som har rød farge
- Sie trägt einen roten Pullover. – Hun har på seg rød genser.
- relatert til sosialisme/kommunisme; rød
- Der rote Rudi - «røde Rudi» (Rudi Dutschke)