prute
Norsk rediger
Verb rediger
prute (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gjennom forhandling forsøke å forbedre betingelsene for et kjøp
Etymologi rediger
Fra middelnedertysk proten («gjøre innvendinger», «mukke», «skjelle ut»)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å prute, pruta | prutar | pruta | har pruta | prut, prute, pruta | prutande | prutast | (nynorsk)
|
å prute | pruter | pruta | har pruta | prut | prutende | prutes | (bokmål)
|
å prute | pruter | prutet | har prutet | prut | prutende | prutes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
forhandle