pris
Norsk rediger
Substantiv rediger
pris m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- kostnaden som kreves når man kjøper en vare eller tjeneste
- (overført) konsekvens(er)
- Alt har sin pris.
- Karrièren hadde sin pris - den gikk bl.a. på bekostning av familielivet.
- (overført) konsekvens(er)
- ros
- premie
- Han fikk førstepris i tegnekonkurransen.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein pris | prisen | prisar | prisane | (nynorsk) |
en pris | prisen | priser | prisene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
kostnad
premie
Etymologi rediger
- Fra gammelfransk pris, preis, fra latin pretium («verdi, pris, penger brukt, lønn, belønning»), trolig i slekt med gammelgresk περνάω («jeg selger»); sammenlign verbene prise, appresiere etc.
Dansk rediger
Substantiv rediger
pris c
Svensk rediger
Substantiv rediger
pris n
- pris (kostnad, premie)
Substantiv 2 rediger
pris c