politi
Norsk rediger
Wikipedia på bokmål/riksmål: politi – leksikonoppføring |
Substantiv rediger
politi n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- offentlig etat, i demokratiske land underlagt påtalemyndighetene, som beskytter almennheten, håndhever lover og etterforsker forbrytelser på vegne av myndighetene
- (spøkef., oftest i bestemt form og i sammensatte ord) gruppe, forening eller lag som mener seg å forvalte hva som er korrekt i en gitt situasjon uten at den er tillagt noen myndighetsutøvende funksjon. Også om mer eller mindre autoritativ samling av personer som opptrer likedan.
Etymologi rediger
Fra mellomfransk police, fra latin politia («stat, myndighet»), fra gammelgresk πολιτεία (politeia).
Synonym rediger
(etat) politietaten, ordensmakten, lovens lange arm
Hyponym rediger
(meningsbærer) bunadspoliti, mammapoliti, ammepoliti
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) politi | politiet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
Offentlig myndighet
|
|
Referanser rediger
- «politi» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «politi» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Substantiv 2 rediger
politi m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (yrke, dagligdags) uniformsbærende person ansatt i politietaten
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein politi | politien | politiar | politiane | (nynorsk) |
en politi | politien | politier | politiene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |