Norsk rediger

  Wikipedia på bokmål/riksmål: politi – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv rediger

politi n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. offentlig etat, i demokratiske land underlagt påtalemyndighetene, som beskytter almennheten, håndhever lover og etterforsker forbrytelser på vegne av myndighetene
  2. (spøkef., oftest i bestemt form og i sammensatte ord) gruppe, forening eller lag som mener seg å forvalte hva som er korrekt i en gitt situasjon uten at den er tillagt noen myndighetsutøvende funksjon. Også om mer eller mindre autoritativ samling av personer som opptrer likedan.

Etymologi rediger

Fra mellomfransk police, fra latin politia («stat, myndighet»), fra gammelgresk πολιτεία (politeia).

Synonym rediger

(etat) politietaten, ordensmakten, lovens lange arm

Hyponym rediger

(meningsbærer) bunadspoliti, mammapoliti, ammepoliti

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) politi politiet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

Referanser rediger

Substantiv 2 rediger

politi m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (yrke, dagligdags) uniformsbærende person ansatt i politietaten

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein politi politien politiar politiane (nynorsk)
en politi politien politier politiene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer rediger

Oversettelser rediger