pedagog
Norsk rediger
Substantiv rediger
pedagog m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- lærar, utdanna oppsedar
Ordsoge rediger
Av gammelgresk παιδαγωγός, fra παῖς (paîs, «gut») + ἀγωγός (agōgós, «førar»).
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Ref: Norsk ordbank
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein pedagog | pedagogen | pedagogar | pedagogane | (nynorsk) |
| en pedagog | pedagogen | pedagoger | pedagogene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonym rediger
Referansar rediger
- «pedagog» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «pedagog» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.