orbital

Norsk rediger

orbital m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

(kjemi, fysikk) Områder rundt et atom eller et molekyl hvor det er stor sannsynlighet for å finne et elektron; hvor det kan være inntil to elektroner pr. orbital, og hvor elektronenes posisjon bestemmes av ulike energinivåer.

Fra engelsk orbit («skall»), etter tidligere atommodeller hvor man antok at elektronene går i baner rundt atomkjernen i slike skall.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein orbital	orbitalen	orbitalar	orbitalane	(nynorsk)
en orbital	orbitalen	orbitaler	orbitalene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Områder rundt et atom eller et molekyl hvor det er stor sannsynlighet for at et elektron kan være