omgrep
Norsk rediger
Substantiv rediger
omgrep n (bokmål), n (nynorsk)
- Ei eining ein kan tenke noko om. Noko som lar seg navngje. Ei klart definert førestelling.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
omgrep | omgrepet | omgrep | omgrepene | (bokmål/riksmål) |
omgrep | omgrepet | omgrep | omgrepa | (bokmål) |
eit omgrep | omgrepet | omgrep | omgrepa | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Omsetjingar rediger
Synonymer rediger
- begrep (bokmål)
- idé, forestilling