nordmann
Norsk rediger
Substantiv rediger
nordmann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (demonym) person med norsk statsborgarskap
- person med norsk opphav
- Nels og Ole var to nordmenn fra Dakota.
- (historisk) person nordafrå
Etymologi rediger
Sitat rediger
- «Mellom bakkar og berg utmed havet / Heve nordmannen fenge sin heim»
- Ivar Aasen. Nordmannen.
Faste uttrykk rediger
- Ola nordmann
Beslektede termer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (uregelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein nordmann | nordmannen | nordmenn | nordmennene | (nynorsk) |
en nordmann | nordmannen | nordmenn | nordmennene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
person med norsk tilknytning eller opphav
Referanser rediger
- «nordmann» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «nordmann» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).