nederlag
Norsk rediger
Substantiv rediger
nederlag n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- det å tape en kamp, konflikt, valg ell.lign
Etymologi rediger
Fra tysk Niederlage, fra middelhøytysk niderlāge. Se også norrønt niðrlag
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| nederlag | nederlaget | nederlag | nederlagene | (bokmål/riksmål) |
| nederlag | nederlaget | nederlag | nederlaga | (bokmål) |
| eit nederlag | nederlaget | nederlag | nederlaga | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
det å tape, bli slått
Referanser rediger
- «nederlag» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «nederlag» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).