munsje
Norsk rediger
Verb rediger
munsje (unormert)
- spise i større mengder, ofte utenom faste måltider
- Vi satte på en film og munsja smågodt og potetgull til det var tomt.
Etymologi rediger
Trolig fra engelsk munch, med samme betydning.
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å munsje, munsja | munsjar | munsja | har munsja | munsj, munsje, munsja | munsjande | munsjast | (nynorsk)
|
| å munsje | munsjer | munsja | har munsja | munsj | munsjende | munsjes | (bokmål)
|
| å munsje | munsjer | munsjet | har munsjet | munsj | munsjende | munsjes | (unormert) |