Norsk rediger

Preposisjon rediger

mot (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. i retning til
    Jeg kjører mot dere nå.
  2. ikke for eller til fordel for
    De som ikke er med oss, er mot oss.

Se også rediger

Oversettelser rediger

Substantiv rediger

Wikipedia på bokmål/riksmål har en artikkel om:

Wikipedia

mot n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. styrke til å møte, eller overvinne frykt, djervhet

Andre former rediger

Etymologi rediger

Fra norrønt mót, i betydningen «å møtes». Det kan også være et sted der noe møtes, som to veier (vegemot) eller to elver (åmot). I overført bruk nyttes ordet for å beskrive en persons møte med en utfordring eller frykt.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) mot motet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk rediger

Oversettelser rediger



Fransk rediger

Substantiv rediger

mot m (flertall mots)

  1. ord

Etymologi rediger

Fra latin muttum («lyd»), fra det lydhermende muttire («lage en mu-lyd»)

Uttale rediger

IPA: /mɔ/
SAMPA: /mO/
Lyd (Frankrike, Paris)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Homonymer rediger