Norsk rediger

Substantiv rediger

mine m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. uttrykk, spesielt ansiktsyttrykk, som viser en persons sinnstemning e.l. - gjerne i en bestemt situasjon
    Barnet så med forventningsfull mine på det pyntede juletreet.
    Han gjorde ikke mine til å reise seg da en dame med krykker kom på bussen.
  2. våpen; eksplosiver som utløses av en tredjepart, ikke av den som har plassert dem
  3. for gruvedrift etc.; sted med mye av et metall; en åre

Faste uttrykk rediger

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei mine mina miner minene (bokmål/nynorsk)
mine minen miner minene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

Pronomen rediger

mine

  1. eieform av meg (flertall av min / mi / mitt)

Referanser rediger



Dansk rediger

Substantiv rediger

mine c

  1. mine, uttrykk
  2. mine (våpen)
  3. gruve

Synonymer rediger

Pronomen rediger

mine

  1. Flertall av min.



Engelsk rediger

Pronomen rediger

mine

  1. min

Etymologi rediger

Fra gammelengelsk mīn.

Substantiv rediger

mine (flertall: mines)

  1. mine (våpen)
  2. mine (stor forekomst av et metall)
  3. gruve

Verb rediger

mine (tredje person entall presens mines, presens partisipp mining, preteritum og perfektum partisipp mined)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Avledede termer rediger

Uttale rediger

enPR: mīn, IPA: /maɪn/
Lyd (US)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
  • Lyd: se også referanser.

Referanser rediger

  • Cambridge Dictionary [1]

Rumensk rediger

Pronomen rediger

mine

  1. meg