mine
Norsk rediger
Substantiv rediger
mine m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- uttrykk, spesielt ansiktsyttrykk, som viser en persons sinnstemning e.l. - gjerne i en bestemt situasjon
- Barnet så med forventningsfull mine på det pyntede juletreet.
- Han gjorde ikke mine til å reise seg da en dame med krykker kom på bussen.
- våpen; eksplosiver som utløses av en tredjepart, ikke av den som har plassert dem
- for gruvedrift etc.; sted med mye av et metall; en åre
Faste uttrykk rediger
- [1] å gjøre gode miner til slett spill
- [1] uten å fortrekke en mine
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei mine | mina | miner | minene | (bokmål/nynorsk) |
mine | minen | miner | minene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
uttrykk
våpen
Innen gruvedrift, sted med mye av et metall
Pronomen rediger
mine
Referanser rediger
- «mine» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «mine» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Dansk rediger
Substantiv rediger
mine c
Synonymer rediger
- grube (betydning 3)
Pronomen rediger
mine
- Flertall av min.
Engelsk rediger
Pronomen rediger
mine
Etymologi rediger
- Fra gammelengelsk mīn.
Substantiv rediger
mine (flertall: mines)
Verb rediger
mine (tredje person entall presens mines, presens partisipp mining, preteritum og perfektum partisipp mined)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Avledede termer rediger
Uttale rediger
- Lyd: se også referanser.
Referanser rediger
- Cambridge Dictionary [1]
Rumensk rediger
Pronomen rediger
mine