merke
Norsk rediger
Substantiv rediger
merke n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- kjennetegn eller markering
- En primstav har forskellige merker for viktige dager i året.
- kort for varemerke
- synlig avtrykk, skramme, ripe, flekk eller liknende
- Den massive glassvasen lagde et tydelig merke i parketten da den falt i gulvet.
Etymologi rediger
Synonymer rediger
(synlig avtrykk) arr
Avledede termer rediger
Faste uttrykk rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
merke | merket | merker | merkene | (bokmål/riksmål) |
merke | merket | merker | merka | (bokmål) |
eit merke | merket | merke | merka | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
Verb rediger
merke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- sette et merke på (for å gjøre gjenkjennelig)
- Barnehagen anbefaler at foreldrene merker barnas klær med navn.
- (refleksivt) overført: huske; notere seg
- Merk deg tidspunktet.
- ({{{1}}}) gjøre sterkt inntrykk på
- Hendelsen merket ham for livet.
- bli seg noe bevisst; oppfatte
- Hun merket ikke kulden.
Synonymer rediger
sette merke
oppfatte{
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å merke, merka | merkar | merka | har merka | merk, merke, merka | merkande | merkast | (nynorsk)
|
å merke | merker | merka | har merka | merk | merkende | merkes | (bokmål)
|
å merke | merker | merket | har merket | merk | merkende | merkes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
sette merke
Referanser rediger
- «merke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «merke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).