luftfart
Norsk rediger
Substantiv rediger
luftfart m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (luftfart, utellelig) Trafikk med luftfartøy.
- (luftfart, tellelig) Ferdsel i luften.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) luftfart | luftfarta | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
ei luftfart | luftfarta | luftfarter | luftfartene | (bokmål/nynorsk) |
(en) luftfart | luftfarten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en luftfart | luftfarten | luftfarter | luftfartene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
luftfart
Dansk rediger
Substantiv rediger
luftfart c