Norsk rediger

Adjektiv rediger

lei (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. trøtt av, oppgitt over, uten interesse for
  2. plagsom

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk rediger

Samsvarsbøying (regelrett (bokmål/riksmål) og uregelrett (nynorsk): dobbelt t i intetkjønn)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
lei lei leit leie leie (bokmål/riksmål)
lei lei leitt leie leie (nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
lei leiere leiest (bokmål/riksmål)
lei leiare leiast (nynorsk)

Oversettelser rediger

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.

Substantiv rediger

lei m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. strekning spesielt egna for å reise eller flytte seg i landskapet, særlig på sjøen
    Ferga kunne gått ei lei sørafor
  2. retning
    Bare følg leia
  3. reise, strekning, avstand
    Vil du bera meg so lang ei lei

Andre former rediger

  • led (bokmål/riksmål)

Etymologi rediger

Av norrønt: leið av lide.[1]

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei lei leia leier leiene (bokmål/nynorsk)
en lei leien leier leiene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

Beslektede termer rediger

skipslei, farlei

Substantiv 2 rediger

lei (unormert)

  1. tidligere bøyningsform av le

Verb rediger

lei (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av leie



Italiensk rediger

Pronomen rediger

lei (formell)

  1. du

Uttale rediger

  • IPA: /ˈlɛːi/


Kilde rediger