lærer

Norsk

Substantiv

lærer m (bokmål), c (riksmål)

1. (yrke) person som har undervisning som yrke.
2. lærer i grunnskolen, til forskjell fra høyere nivå

   {Det er lærer jeg vil bli.

   16-åring banket læreren.

   Lærere unngår bruk av data i undervisningen.

   Lærerne har det mest konfliktfylte arbeidsmiljøet.

3. religiøs forkynner

Andre former

• lærar (nynorsk)

Etymologi

Av lære + -er.

Uttale

• Lyd

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
lærer	læreren	lærere	lærerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• informator
• preseptor
• pedagog
• guvernante
• skulemeister

Hyponym

adjunkt, lektor, amanuensis

Beslektede termer

lære, lærerinne, læring, lærling

Oversettelser

yrkestittel

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: teacher en(en) c finsk: opettaja fi(fi) fransk: instituteur fr(fr) m, institutrice fr(fr) f

italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: lärare sv(sv) c tysk: Lehrer de(de) m, Lehrerin de(de) f

Verb

lærer

1. bøyningsform av lære