kveike
Norsk rediger
Substantiv rediger
kveike n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tørre kvister og lignende til å gjøre opp ild med, tennved
- tenne på kveiket.
Etymologi rediger
av norrønt substantiv kveikja (f).
Beslektede termer rediger
Synonymer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
- Bokmål
et kveike - kveiket - kveiker - kveikene
- Nynorsk
eit kveike - kveiket - kveike - kveika
Oversettelser rediger
tennved
Verb rediger
kveike (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (familiært) tenne, gjøre opp varme
- (som refleksivt verb) styrke, sette mot i
- kveike (opp) i ovnen
- kveike seg på/med noe
Andre former rediger
kveikje (nynorsk)
Etymologi rediger
av norrønt verb kveikja, "gjøre levende", avledet av kvikr, "levende", som har gitt opphav til ordet kvikk. Jevnfør engelsk quick og tysk keck.
Synonymer rediger
Beslektede termer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
- Bokmål
å kveike - kveiker - kveikte - har kveikt
- Nynorsk
å kveikje/[kveike] - kveiker - kveikte - har kveikt
- Riksmål
å kveike - kveiker - kveiket - har kveikt
Oversettelser rediger
- Engelsk:
- Fransk:
- Japansk:
- Spansk:
- Tysk