kue
Norsk rediger
Verb rediger
kue (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tvinge til lydighet eller underkastelse
- Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.– «Aust-Vågøy», Inger Hagerup
- Å, døde kamerater,
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å kue, kua | kuar | kua | har kua | ku, kue, kua | kuande | kuast | (nynorsk)
|
å kue | kuer | kua | har kua | ku | kuende | kues | (bokmål)
|
å kue | kuer | kuet | har kuet | ku | kuende | kues | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
tvinge til lydighet
|
Referanser rediger
- «kue» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «kue» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).