Norsk rediger

Substantiv rediger

kor n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Forening av syngende folk
    jeg har sunget i kor
  2. I jazz: en viss mengde takter man kan improvisere i (av eng. chorus)
    ett kor varer i tolv takter
  3. Sangstrofe man synger mellom hvert vers; refreng.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
kor koret kor korene (bokmål/riksmål)
kor koret kor kora (bokmål)
eit kor koret kor kora (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger



Ungarsk rediger

Substantiv rediger

kor

  1. periode



Usbekisk rediger

Substantiv rediger

kor

  1. virksomhet, arbeid

Etymologi rediger

Fra persisk کار (kâr)

Uttale rediger

IPA: [kɒr]


Grammatikk rediger

entall flertall
nominativ kor korlar
genitiv korning korlarning
dativ korga korlarga
akkusativ korni korlarni
lokativ korda korlarda
ablativ kordan korlardan

Synonymer rediger

Beslektede termer rediger

korafta, kordon, korgoh, korjoma, korsoz, korxona