konnotasjon
Norsk rediger
Substantiv rediger
konnotasjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (språkvitenskap) meninger, betydninger og assosiasjoner som ordet gir uttrykk for. Et ords konnotasjoner er flere meninger, følelser og inntrykk enn ordet kan gi, utover den eksakte betydningen.
- (filosofi) det innhold et bestemt begrep rommer eller inneholder
Etymologi rediger
Fra latin kon og notare, «være uttrykk for».
Beslektede termer rediger
Se også rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein konnotasjon | konnotasjonen | konnotasjonar | konnotasjonane | (nynorsk) |
en konnotasjon | konnotasjonen | konnotasjoner | konnotasjonene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
språkvitenskapelig terminologi
|
filosofisk terminologi
|
Referanser rediger
- «konnotasjon» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «konnotasjon» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).