konge
Norsk rediger
Substantiv rediger
konge m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- mannleg monark, statsoverhode i kongerike
- regjeringa, staten
- Gud, Kristus
- mektig mann
- den største og mektigaste i sitt slag
- (kortspill) det nest høgaste kortet i eit kortspel
- (sjakk) den høgaste brikka i sjakk
Synonymer rediger
herskar, majestet, monark, drott
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein konge | kongen | kongar | kongane | (nynorsk) |
konge | kongen | konger | kongene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
mannleg monark
sjakkbrikke
russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru |
Interjeksjon rediger
konge
Adjektiv rediger
konge
Dansk rediger
Substantiv rediger
konge c