kognitiv
Norsk rediger
Adjektiv rediger
kognitiv (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som har med det å sanse, oppfatte og å forstå å gjøre: erfaringsbasert erkjennelse.
- Han er oppteken av kognitiv terapi.
- Litterær kompetanse kan sees i et kognitivt perspektiv.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| kognitiv | kognitiv | kognitivt | kognitive | kognitive | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| kognitiv | meir kognitiv | mest kognitiv | (nynorsk) |
| kognitiv | mer kognitiv | mest kognitiv | (bokmål/riksmål) |
Etymologi rediger
Fra latin: cognitio, kunnskap.
Beslektede termer rediger
Område rediger
- Psykologi, pedagogikk.