klokker

Norsk rediger

Substantiv rediger

klokker m (bokmål), c (riksmål)

kirkelig tjenestemann som ikke er prest, med ansvar for administrasjon, musikk og lignende; opprinnelig person med hovedansvar for kirkeklokkene
- «Å, du tenker vel det er presten som står for deg, men skam få meg, tenker du ikke feil, for det er klokkeren,» sa han.
  – «Presten og klokkeren», norsk folkeeventyr

Andre former rediger

klokkar (nynorsk)

Synonymer rediger

degn

Uttale rediger

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
klokker	klokkeren	klokkere	klokkerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

kirkelig tjenestemann

dansk: klokker da(da)
engelsk: sexton en(en), bell ringer en(en)

svensk: klockare sv(sv)

Substantiv rediger

klokker (bokmål/riksmål)

bøyningsform av klokke

Referanser rediger

«klokker» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
«klokker» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Dansk rediger

Substantiv rediger

klokker c

klokker

Hentet fra «https://no.wiktionary.org/w/index.php?title=klokker&oldid=1179383»