kjærleik
Norsk rediger
Substantiv rediger
kjærleik m (bokmål), m (nynorsk)
- menneskeleg kjensle, vanligvis retta mot eit anna menneske; det å vere glad i nokon.
Andre former rediger
- kjærlegheit (nynorsk)
- kjærlighet (bokmål/riksmål)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kjærleik | kjærleiken | kjærleikar | kjærleikane | (nynorsk) |
en kjærleik | kjærleiken | kjærleiker | kjærleikene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Beslektede termer rediger
Synonymer rediger
- åst (nynorsk)
Omsetjingar rediger
menneskeleg kjensle