kentaur
Norsk rediger
Substantiv rediger
kentaur m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (gresk mytologi) Mytologisk vesen med overkroppen til en mann og underkroppen til en hest, kan ofte lese fremtiden i stjernene.
- (astronomi) objekter som kretser rundt Solen, i en bane som vanligvis ligger mellom Jupiter og Neptun
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kentaur | kentauren | kentaurar | kentaurane | (nynorsk) |
en kentaur | kentauren | kentaurer | kentaurene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
mytologisk vesen
objekter som kretser rundt Solen mellom Jupiter og Neptun
Dansk rediger
Substantiv rediger
kentaur c
Svensk rediger
Substantiv rediger
kentaur c