kart
Norsk rediger
Substantiv 1 rediger
kart n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- oversikt over et område tegnet ovenifra
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
kart | kartet | kart | kartene | (bokmål/riksmål) |
kart | kartet | kart | karta | (bokmål) |
eit kart | kartet | kart | karta | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
Oversettelser
Substantiv 2 rediger
kart m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- umoden frukt/umodent bær
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kart | karten | kartar | kartane | (nynorsk) |
en kart | karten | karter | kartene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Hyponymer rediger
Oversettelser rediger
Engelsk rediger
Substantiv rediger
kart (flertall: karts)
Etymologi rediger
Andre stavemåter rediger
Svensk rediger
Substantiv rediger
kart c
- kart; umoden frukt