Norsk rediger

Substantiv rediger

køye m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. seng, ofte plassert i etasjer; særlig brukt om slike om bord på båter, tog og lignende
    • Han ble tildelt en køye helt innerst i rommet. En overkøye, sånn at når han lå i sengen, kunne han ikke engang se døren, den var skjult av krumningen i taket. 
      – Enders spill, Orson Scott Card

Andre former rediger

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei køye køya køyer køyene (bokmål/nynorsk)
køye køyen køyer køyene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger rediger

Oversettelser rediger

Verb rediger

køye (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. legge seg, gå for å sove
    • ”I morra,vi gjør det i morra. Ålreit? For mørkt å gjøre noe nå. Du kan køye her i kveld, hvis du ikke vil være hjemme i den derre farkosten din.” 
      – Tidevannets hevn, Elizabeth Haynes

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å køye, køya køyar køya har køya køy, køye, køya køyande køyast (nynorsk)


å køye køyer køya har køya køy køyende køyes (bokmål)


å køye køyer køyet har køyet køy køyende køyes (bokmål/riksmål)

Oversettelser rediger