jubileum
Norsk rediger
Substantiv rediger
jubileum n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tidspunkt som viser at et bestemt antall år er gått siden en aktuell begivenhet fant sted, spesielt om et rundt eller bemerkelsesverdig antall år
Andre former rediger
Etymologi rediger
Fra senlatin jubilaeus («jubelår»).
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett eller uregelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
jubileum | jubileumet | jubileumer | jubileumene | (bokmål/riksmål) |
jubileum | jubileumet | jubileum | jubileuma | (bokmål/riksmål) |
eit jubileum | jubileet | jubileum | jubilea | (nynorsk) |
et jubileum | jubileet | jubileer | jubileene | bokmål/riksmål |
et/eit jubileum | jubileet | jubileer | jubilea | bokmål/nynorsk |
jubilei | (nynorsk) | |||
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
(fest som holdes i anledning av) tidspunkt som markerer at et bestemt antall år har gått siden en begivenhet
Referanser rediger
- «jubileum» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «jubileum» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).