Norsk rediger

Substantiv rediger

jakt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. det å spore opp og fange eller drepe ville dyr for sport eller som matauk.
  2. forfølgelse, forsøk på å fange.
    Politiets jakt på drapsmannen.

Uttale rediger

Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) jakt jakta Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) jakt jakten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger