intransitiv
Norsk rediger
Adjektiv rediger
intransitiv (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (grammatikk) om verb: som ikke tar objekt
Etymologi rediger
Fra latin in- («ikke », «u-») + transitivus < transitus < trans («over») + itus < eō («jeg går»).
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
intransitiv | intransitiv | intransitivt | intransitive | intransitive | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Antonym rediger
Oversettelser rediger
om verb: som ikke tar objekt
|
|