Norsk rediger

 
En hytte ved innsjø i fjellet.

Substantiv rediger

hytte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (arkitektur) en bygning oppført for å brukes som fritidsbolig eller feriebolig; opprinnelig om noe ganske enkelt
  2. (sjøfart) overbygning på skip eller noe større båt, til bruk for mannskap

Etymologi rediger

Fra nedertysk Hütte («lite, fattigslig (tre)hus»)

Uttale rediger

IPA: [hy`t:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei hytte hytta hytter hyttene (bokmål/nynorsk)
hytte hytten hytter hyttene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser rediger

Verb rediger

hytte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. true ved å heve og eventuelt riste med knyttneven eller gjenstand

Etymologi rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale rediger

IPA: [hy`t:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer rediger

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å hytte, hytta hyttar hytta har hytta hytt, hytte, hytta hyttande hyttast (nynorsk)


å hytte hytter hytta har hytta hytt hyttende hyttes (bokmål)


å hytte hytter hyttet har hyttet hytt hyttende hyttes (bokmål/riksmål)

Oversettelser rediger

Referanser rediger