hang
Norsk rediger
Substantiv rediger
hang m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- lystbetonet interesse, gjerne rettet mot noe en ikke burde
Etymologi rediger
Uttale rediger
IPA: [haŋ:]
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein hang | hangen | hangar | hangane | (nynorsk) |
en hang | hangen | hanger | hangene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
tilbøyelighet
Verb rediger
hang (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av henge (intransitivt)
Uttale rediger
IPA: [haŋ:]
Referanser rediger
- «hang» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «hang» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).