hals
- Se også: Hals
Norsk rediger
Substantiv rediger
hals m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (anatomi) kroppsdel mellom hodet og skuldrene, fremste del
- Rundt halsen hang det et lite bånd, og på det sto det skrevet: “Keiseren av Japans nattergal er fattig sammenlignet med keiseren av Kinas.” – «Nattergalen», H.C. Andersen
- Rundt halsen hang det et lite bånd, og på det sto det skrevet: “Keiseren av Japans nattergal er fattig sammenlignet med keiseren av Kinas.”
- (anatomi) Organ inni dette, brukes til å svelge ting og lage lyd (stemme).
- andre langstrakte deler i den ene enden av noe, del av en ting som ligner på en hals, f.eks. flaskehals
- Del av et klesplagg for overkroppen, åpning hvor hodet skal stikke ut.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Beslektede termer rediger
Faste uttrykk rediger
- å strekke hals
Se også rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein hals | halsen | halsar | halsane | (nynorsk) |
en hals | halsen | halser | halsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
kroppsdel, mellom kroppen og hodet
organ for å svelge og lage lyd
del av en ting, øverste del, noe som ligner på en hals
del av klesplagg
Dansk rediger
Substantiv rediger
hals c
Etymologi rediger
Uttale rediger
Nederlandsk rediger
Substantiv rediger
hals m (flertall halzen; diminutiv halsje)
Uttale rediger
Se også rediger
Svensk rediger
Substantiv rediger
hals c