Norsk rediger

Substantiv rediger

gudinne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. kvinnelig guddom, særlig i mytologisk og religiøs sammenheng med polyteistiske tradisjoner
    Venus var gudinne for skjønnhet og kjærlighet i romersk mytologi.

Etymologi rediger

gud + -inne

Uttale rediger

IPA: [gudi`n:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei gudinne gudinna gudinner gudinnene (bokmål/nynorsk)
gudinne gudinnen gudinner gudinnene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

Referanser rediger