Norsk rediger

Adjektiv rediger

grunn (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. med kort vei fra vannoverflaten til bunnen; lite dyp

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Antonymer rediger

Grammatikk rediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
grunn grunn grunt grunne grunne (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
grunn grunnere grunnest (bokmål/riksmål)
grunn grunnare grunnast (nynorsk)

Oversettelser rediger

Substantiv rediger

grunn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. det som ligger under
    1. årsaken, det som fikk noe til å hende
      Det er med god grunn jeg står her i dag.
    2. jordoverflate, fundament
      Huset er bygd på dårlig grunn.
    3. jordeiendom
      Veien går over grannens grunn.
    4. havbunn, se også grunne
      Skuta gikk på grunn.
    5. overflata bak
      Skjoldet hadde tre gylne eikenøtter på blå grunn.

Etymologi rediger

Av norrønt grunnr («grunne i vannet») og grund («mark»)

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer rediger

bunn, årsak, tomt, jord

Beslektede termer rediger

grunnlag, grunne

Faste uttrykk rediger

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein grunn grunnen grunnar grunnane (nynorsk)
en grunn grunnen grunner grunnene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

Referanser rediger