gir
Norsk rediger
Substantiv rediger
gir n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tannhjulsutveksling som overfører roterende bevegelser fra én veksel til en annen og som tillater varierende hastighet og dreiemoment.
Etymologi rediger
Fra engelsk gear, arveord fra norrønt gervi
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| gir | giret | gir | girene | (bokmål/riksmål) |
| gir | giret | gir | gira | (bokmål) |
| eit gir | giret | gir | gira | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
Substantiv rediger
gir m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- sterk lyst
Etymologi rediger
Beslektet med gjerne
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein gir | giren | girar | girane | (nynorsk) |
| en gir | giren | girer | girene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Substantiv rediger
gir m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (sjøfart) avvik fra en kurs pga. vind og bølger
Etymologi rediger
Fra nedertysk giren («gå skjevt»). Beslektet med geira
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein gir | giren | girar | girane | (nynorsk) |
| en gir | giren | girer | girene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Verb rediger
gir (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av gi
Uttale rediger
IPA: [ji:r]
Referanser rediger
- «gir» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «gir» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.