Se også: gåte

Norsk rediger

Substantiv rediger

gate m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. avlang, menneskeskapt åpning i terrenget som gjør ferdsel lettere
    Følg gata!
    1. snauhogd belte i skogen
      Me rydda ei gate for å gjeva rom til straumledningane.
    2. mellomrom mellom hus
      Nede i gata lekte ungane.
    3. ferdselsveg i by eller tettsted
      Gatene var uframkommelige på grunn av alle de parkerte bilene.
  2. (overført) noe man kan følge; retning, spor
    Politikken har bevegd seg inn i ei ny gate.

Etymologi rediger

Fra norrønt gata, muligens beslektet med norsk gatt («hull», «åpning»)

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei gate gata gater gatene (bokmål/nynorsk)
gate gaten gater gatene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk rediger

Synonymer rediger

Avledede termer rediger

Oversettelser rediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Substantiv 2 rediger

gate m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (luftfart) passasje, dedikert område flyavang og flyankomst

Etymologi rediger

Fra engelsk, fra latin gate («port»), fra gammelengelsk ġeat, fra urgermansk *gatan («hull, åpning»), fra urindoeuropeisk (jfr. norsk gatt og nedertysk Gööt)

Uttale rediger


Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein gate gaten gatar gatane (nynorsk)
gate gaten gater gatene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

Referanser rediger

Engelsk rediger

Substantiv rediger

gate (flertall: gates)

  1. port
  2. (luftfart) gate

Etymologi rediger

Fra latin gate («port»), fra gammelengelsk ġeat, fra urgermansk *gatan («hull, åpning»), fra urindoeuropeisk (jfr. norsk gatt og nedertysk Gööt)