gammelsvensk
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: gammelsvensk – leksikonoppføring |
Norsk rediger
Substantiv rediger
gammelsvensk m og n (bokmål), c og n (riksmål)
- (språk) den tidligste varianten av det svenske språket, i bruk mellom år 800 og reformasjonen i datidens Sverige og på enkelte andre kyststrekninger langs og øyer i Østersjøen
Andre former rediger
- gamalsvensk, gammalsvensk (nynorsk)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| gammelsvensken | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | ||
| (eit/et) gammelsvensk | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | ||
Oversettelser rediger
tidligere variant av svensk
|
|
Referanser rediger
- «gammelsvensk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «gammelsvensk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.