fylgje
Norsk rediger
Substantiv rediger
fylgje f (nynorsk)
- Det som kjem på grunn av noe.
- (matematikk) Ei ordna liste av objekt i ei mengde.
Andre former rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei fylgje | fylgja | fylgjer | fylgjene | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Avledede termer rediger
- Innan matematikk
Sjå òg rediger
Oversettelser rediger
— se følgje
Substantiv 2 rediger
fylgje n (nynorsk)
- Som kjem etter noko.
Andre former rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| eit fylgje | fylgjet | fylgje | fylgja | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Oversettelser rediger
følgje — se følgje
Substantiv rediger
fylgje m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei fylgje | fylgja | fylgjer | fylgjene | (bokmål/nynorsk) |
| fylgje | fylgjen | fylgjer | fylgjene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Hyponymer rediger
Verb rediger
fylgje (nynorsk)
- kome etter noko eller nokon
- fara i lag
- hende av di noko anna har hendt
- retta seg etter
- retta merksemda si mot
Andre former rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å fylgje | fylgjer | fylgde | har fylgt | fylg, fylgje | fylgjande | (nynorsk) | |
| (nynorsk) | |||||||
Oversettelser rediger
— se følgje