fusentast
Norsk rediger
Substantiv rediger
fusentast m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en brå, pågående, dumdristig person.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein fusentast | fusentasten | fusentastar | fusentastane | (nynorsk) |
| en fusentast | fusentasten | fusentaster | fusentastene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Eksempel rediger
- Han var en ordentlig fusentast.
Synonymer rediger
brushode, himmelstormer, hissigpropp
Utbredning rediger
Etymologi rediger
Trolig en sammensmelting av fus (ivrig, lysten av norrønt: fùss, som betydde brå, framfus, pågående, dumdristig) og fantast (fra gresk).