Norsk rediger

Substantiv rediger

front m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. fremside, fasade
  2. (militært) fremste linje i en stridene avdeling, hær etc.
  3. (meteorologi) skille mellom ulike luftlag i atmosfæren

Etymologi rediger

Fra fransk front («panne»), fra latin frons («panne», «forside»)

Uttale rediger

IPA: [frånt]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Relaterte termer rediger

(militært) flanke, rygg

Avledede termer rediger

(militært) frontavsnitt, frontkjemper
(meteorologi) kaldfront, polarfront

Faste uttrykk rediger

på vikende front

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein front fronten frontar frontane (nynorsk)
en front fronten fronter frontene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser rediger

Referanser rediger



Engelsk rediger

Substantiv rediger

front (flertall: fronts)

  1. forside, framside, fremside, front

Antonymer rediger

Uttale rediger

IPA: /fɹʌnt/
Lyd (US)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
  • Se også referanser.

Referanser rediger

  • Cambridge Dictionary [1]



Fransk rediger

Uttale rediger

IPA: /fʁɔ̃/


Substantiv rediger

front m (flertall fronts)

  1. (anatomi) panne

Referanser rediger