front
Norsk rediger
Substantiv rediger
front m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- fremside, fasade
- (militært) fremste linje i en stridene avdeling, hær etc.
- (meteorologi) skille mellom ulike luftlag i atmosfæren
Etymologi rediger
Uttale rediger
IPA: [frånt]
Relaterte termer rediger
Avledede termer rediger
(militært) frontavsnitt, frontkjemper
(meteorologi) kaldfront, polarfront
Faste uttrykk rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein front | fronten | frontar | frontane | (nynorsk) |
en front | fronten | fronter | frontene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
forside
Referanser rediger
- «front» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «front» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Engelsk rediger
Substantiv rediger
front (flertall: fronts)
Antonymer rediger
Uttale rediger
- IPA: /fɹʌnt/
- Se også referanser.
Referanser rediger
- Cambridge Dictionary [1]
Fransk rediger
Uttale rediger
- IPA: /fʁɔ̃/
Substantiv rediger
front m (flertall fronts)
Referanser rediger
- "front" i le Trésor de la langue française informatisé (Det franske språks digitaliserte skatt).