fortelling
Norsk rediger
Substantiv rediger
fortelling m og f (bokmål), c (riksmål)
- det å fortelje
- Asbjørnsen var flink med fortelling.
- noko som er fortald, ei munnleg overlevering
- Det var ei spennende fortelling.
Andre former rediger
- forteljing (nynorsk)
Synonymer rediger
Etymologi rediger
Relaterte termer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en fortelling | fortellingen | fortellinger | fortellingene | (bokmål/riksmål) |
fortelling | fortellinga | fortellinger | fortellingene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
det å fortelle
eventyr, novelle