fornøyelse
Norsk rediger
Substantiv rediger
fornøyelse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- det å fornøye seg, det å ha det morsomt
- Det hadde slett ingen fornøyelse av solskinnet, av fuglene eller de røde skyer som morgen og aften seilte hen over det. – «Grantreet», H.C. Andersen
- Det hadde slett ingen fornøyelse av solskinnet, av fuglene eller de røde skyer som morgen og aften seilte hen over det.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein fornøyelse | fornøyelsen | fornøyelsar | fornøyelsane | (nynorsk) |
fornøyelse | fornøyelsen | fornøyelser | fornøyelsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer rediger
Antonymer rediger
- misfornøyelse (bokmål/riksmål)
Oversettelser rediger
det å fornøye seg, ha det morsomt
|