forloren

Norsk

Adjektiv

forloren (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. som ikke er oppriktig eller ekte
2. (foreldet) fortapt, dømt til undergang
3. (foreldet) mistet, tapt

Etymologi

Fra nedertysk vorloren («tapt»). Se også forlise og svensk förlora. Kognat med engelsk forlorn («forlatt»; «dømt til å mislykkes»)

Faste uttrykk

• forloren hare
• forloren skildpadde
• den forlorne sønn (foreldet form) = den bortkomne sønn (Luk 15,11–32)

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
forloren	forloren	forlorent	forlorne	forlorne	(bokmål/riksmål/nynorsk)
		forlore			(nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

uekte eller ettergjort

dansk: forloren da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: falsk sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «forloren» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «forloren» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).