Norsk rediger

Substantiv rediger

forkjørsrett m (bokmål), c (riksmål)

  1. (trafikk) retten til å passere før trafikanter som har vikeplikt; gjelder for fører av kjøretøy som kommer fra høyre (i de tilfeller høyreregelen gjelder) eller som kjører på en forkjørsvei

Andre former rediger

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk rediger

Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(en) forkjørsrett forkjørsretten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

Referanser rediger