fint
Norsk rediger
Adverb rediger
fint (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som utføres på en god eller fin måte, eller med et fint resultat.
- Hun sang veldig fint.
- Som utføres delikat, med presisjon, med hensyn til detaljer.
- Jakken var heklet så fint at man nesten ikke kunne se tråden.
Uttale rediger
Faste uttrykk rediger
Synonymer rediger
Adjektiv rediger
fint (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av fin
Interjeksjon rediger
fint (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Brukes for å uttrykke at noe er greit.
- – Jeg gjør det etter lunch. – Ok, fint!
Synonymer rediger
Verb rediger
fint (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av finte