Norsk rediger

Adverb rediger

fint (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som utføres på en god eller fin måte, eller med et fint resultat.
    Hun sang veldig fint.
  2. Som utføres delikat, med presisjon, med hensyn til detaljer.
    Jakken var heklet så fint at man nesten ikke kunne se tråden.

Uttale rediger

Lyd fint (adverb) (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Faste uttrykk rediger

Synonymer rediger

pent, bra, godt

Adjektiv rediger

fint (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av fin

Interjeksjon rediger

fint (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Brukes for å uttrykke at noe er greit.
    – Jeg gjør det etter lunch. – Ok, fint!

Synonymer rediger

Verb rediger

fint (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av finte