felt
Norsk rediger
Substantiv rediger
felt n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- en avgrenset del av en helhet, et område
Etymologi rediger
Uttale rediger
Avledede termer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
felt | feltet | felter | feltene | (bokmål/riksmål) |
felt | feltet | felt | felta | (bokmål/riksmål) |
eit felt | feltet | felt | felta | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
Substantiv rediger
felt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (utellelig) slagmark
- i uttrykket i felten' også brukt om noen som driver feltarbeid o.l. for f.eks. arkeologer - selv om dette skjer på et felt
Etymologi rediger
Faste uttrykk rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) felt | felten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Oversettelser rediger
Verb rediger
felt
- bøyningsform av felle
Referanser rediger
- «felt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «felt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Dansk rediger
Substantiv rediger
felt n
- felt (område)
Etymologi rediger
Substantiv 2 rediger
felt c
- felt (slagmark, arbeidsområde)
Etymologi rediger
Engelsk rediger
Substantiv rediger
felt (flertall: felts)
Verb rediger
felt
- preteritum og perfektum partisipp av feel