ergerlig
Norsk rediger
Adjektiv rediger
ergerlig (bokmål/riksmål)
- irriterende
- Det var ergerlig å se bussen kjøre fra meg.
- irritert, sint
- Jeg ble så ergerlig da jeg så at jeg ikke rakk bussen.
Etymologi rediger
Fra tysk ärgerlich; ergre + -lig.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
ergerlig | ergerlig | ergerlig | ergerlige | ergerlige | (bokmål/riksmål) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
ergerlig | ergerligere | ergerligst | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
irriterende
|
irritert
Referanser rediger
- «ergerlig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «ergerlig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.