ener
Norsk rediger
Substantiv rediger
ener m (bokmål), c (riksmål)
- tilfelle av tallet én
- person som er flinkere enn andre, den som er best i noe
Andre former rediger
- einar (nynorsk)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ener | eneren | enere | enerne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |