elskling
Norsk rediger
Substantiv rediger
elskling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- elsket person
Uttale rediger
Etymologi rediger
- fra svensk älskling
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein elskling | elsklingen | elsklingar | elsklingane | (nynorsk) |
en elskling | elsklingen | elsklinger | elsklingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
elsket person
|
|
Referanser rediger
- «elskling» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «elskling» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).